• faglige blogginnlegg

    Filterbobler og Ekkokammer

    Når jeg er på utkikk etter informasjon bruker jeg google som min søkeplattform. Her finner jeg informasjonen jeg er på utkikk etter på en lett og oversiktlig måte. Men hvordan vet jeg at informasjonen jeg får er sann og etisk riktig, hvor mye kan vi stole på at det vi leser i et google-søk har all vesentlig informasjon og hvilke nettsider kan vi stole på?

    I dagens innlegg skal jeg ta for meg internettets makt og hvordan det danner filterbobler og ekkokammer, og se på hvordan dette påvirker samfunnet, både politisk og hvordan vi oppfatter informasjon.

    Når jeg hører filterbobler tenker jeg en slags «pynting» på sannheten, jeg tenker nesten at informasjon blir tilpasset etter hva som er ønskelig for forbrukeren å høre. Ifølge SNL er filterbobler en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på nettet. Videre forklarer de at informasjonen brukerne motar, kan filtrert mot syn og mening hos enkeltbrukere eller grupper som kan påvirke dem til å ta ulike valg.

    Når vi snakker om ekkokammer sies det ofte at det er selve situasjonen brukeren befinner seg i etter å ha havnet i en filterboble. Vi kan tenke oss at et ekkokammer er et slags rom der informasjon som bekrefter de holdningene brukeren allerede har kommer inn. Her får man få sider av en sak, Selv om man kun får en side av saken eller et synspunkt kan kan informasjon fra andre synspunkt komme inn i boblen. Dette fenomenet kommer fra algoritmer. Algoritmene finner saker og poster som kun er rettet mot det brukeren ønsker å høre mer om. Kan dette være med på å endre mennesker mening om visse temaer? Svaret der er ja. i stor grad.

    Er filterbobler og ekkokammer med på å påvirke dagens samfunn?

    Når vi snakker om presidentvalget i USA fra 2016 er det umulig å ikke snakke to ting, markedsføring rettet til fordel for Trump og det faktum at Russland prøvde å påvirke valget, noe ekspertene mener de klarte.

    Ved å spre propaganda, hakke databaser og lage fake news ble flere millioner amerikanere påvirket ubevist under valget. Russland spilte en stor rolle og planen fra Russland sies å ha blitt styrt fra landets øverste organ, nemlig fra Putin selv. Russland jobbet systematisk og taktisk for å påvirke velgerne til president Trump sin fordel. Men hvordan kunne dette skje?

    Ekspertene mener at russland brukte ekkokammer og filterbobler aktivt til sin fordel under valget. Angivelig ble det laget 100 000 vis av fake news og propaganda poster som ble delt av millioner av amerikanere. Russland viste at befolkningen i USA ikke var nok kildekritisk, og dårlige på å se hvem som er avsenderen av budskapet. De brukte menneskets naivitet til sin fordel.

    Hvor lett kan man bli påvirket?

    I NRK serien Folkeopplysningen tok programlederen Andreas Wahl den russiske metoden til prøve. Ved hjelp av sosiale medier, kunstige profiler og Markedsføring rettet mot Senterpartiet prøvde de ut hvor lett det var å manipulere skolevalget. Dette ble møtt med mye kritikk men det var også med på å bevisstgjøre hvor viktig det er å være kritisk til hva vi leser.

    Se episoden her – https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2019/KMTE50000119/avspiller

    I episoden viser de oss hvor lett det er å faktisk påvirke andre til å ta beviste valg. De valgte det partiet med dårligst oppslutning på skolen ved tidligere valg og så på hvor stor endring det ville bli. Senterpartiet er jo ikke det partiet som står sterkest i Lillestrøm men partiet endte med en oppslutning på 3,1%. noe som ikke er høyt, men det var en økning på mer en 50%. Dette viser hvor lett det faktisk er å bruke ekkokammer, filterbobler og algoritmene til å påvirke andre til sin fordel.

  • faglige blogginnlegg

    Blockchain

    Bitcoin

    Bitcoin ble lansert i 2009 og var den første digitale valutaen verden hadde sett. Valutaen baserer seg på å overføre verdier over internett. Bitcoins er i dag den største kryptovaluttaen i verden. Valutaen baserer seg på transaksjoner av verdier uten inn blanding av stat eller en tredjepart. Valutaen er på mange måter selvstyrende og kan ikke kontrolleres.

    Valutaen bruker et omfattende system for transaksjonene som er så og si umulig gå hakke, dette systemet kalles Blockchains eller blokkjeder på norsk. Systemet brukes ikke bra til overføringer av valuta men også andre samfunnsnyttige verdier. I dette innlegget skal jeg forklare hva denne teknologien er og hvordan det kan brukes i samfunnet.

    Hva er Blokkjeder?

    Blokkjeder er et nettverk som distribuerer og fordeler informasjonen til transaksjonene i et peer2peer nettverk. Selve teorien ved blokkjeder startet i 1991 der en gruppe forskere fikk ideen om å tidssteple viktige dokumenter slik at det ikke var mulig å gå tilbake å endre informasjon som tidligere var blitt gitt. Men selve teorien ble ikke tatt i bruk før grunnleggeren av Bitcoin Satochi Nakamoto begynte å bruke den innenfor teknologien og ved hjelp av internett.

    Enkelt forklart er at systemet har en full oversikt over alle transaksjonene, disse opplysningene blir lagret i en «logg» som blir tilgjengelig for alle parter. Loggen gir fullstendig oversikt over alle transaksjoner som har blitt gjort tidligere. Ingen kan verken slette eller endre informasjon i loggen, noe som gjør at transaksjonene er ekstremt sikre.

    Selve informasjonen om transaksjonene blir lagret i «blokker» derrad ordet blokkjeder, som tidligere nevnt bruker systemet perr2perr teknologien som går ut på at informasjonen ikke blir lagret hos en enkel server, men hos hver enkelt maskin som er koblet opp mot nettverket.

    Hver enkelt blokk har sin unike identifiseringskode på lik linje med et fingeravtrykk, dette er også kjent som en Hash. Hver blokk har både sin hash og den tidligere blokken sin hash. Om den tidligere blokken sin hash ikke stemmer overens med kjeden blir alle etterfølgende blokker ugyldig noe som skaper sikkerhet siden det så og si er umulig å hacke dette systemet.

    Hvilke utfordringer møter vi med Blokkjeder?

    Det er ingen tvil om at blokkjeder har sine fordeler, men vi ser også at teknologien kommer med ulemper. Vi ser mer å mer at bokkjede teknologien blir brukt til uetiske formål som kriminalitet. Når man handler kryptovaluta ved bruk av blokkjeder kan man velge å handle anonymt. Noe som fører til at kriminelle kan handle ulovlige produkter som narkotika, våpen og drive med hvitvasking av penger uten å bli oppdaget.

    En annen negativ faktor ved Blokjeder er at valutaen til Bitcoin er svært ustabil, når man overfører verdier via Bitcoin er det en svært høy risiko ved gjennomføringen. Hvor attraktivt blir det å handle Bitcoin når verdien kan halveres på under ett døgn. Dette kommer av at verdien til Bitcoin er flytende og styres etter etterspørselen i markedet. Men er dette gunstig og kommer Bitcoin til å bli den nye ledende valutaen? – det er det kun tiden som vil vise.

    • https://snl.no/Bitcoin
    • https://coinweb.no/hva-er-blockchain/
    • https://finanssans.no/hva-er-bitcoin

  • faglige blogginnlegg

    To Good To Go – Delingsplattform for å redusere matsvinn

    Digitale plattformer en forretningsplan og metode som blir benyttet mer og mer i dagens samfunn, de digitale plattformene er nå blitt en måte for to uavhengige aktører å knytte kontakt. På de digitale plattformene møter en eller flere aktører, der en part er ute etter å kjøpe ett produkt eller tjeneste og den andre parten selger ett produkt eller en tjeneste. Det er ingen grenser på hva som kan selges, men det er kunden selv som oppsøker plattformen for å få tilgang til produktet de ønsker.

    Hva er To Good To Go?

    To good to go er en Dansk app som har til hensikt i å redusere matsvinnet i verden. Appen ble lansert i Danmark i 2016 og kom raskt til Norge etter lansering, appen har i dag reddet over 2 700 000 porsjoner fra å havne i søpla kun i Norge.

    To Good To Go har fokus på at privatpersoner kan hjelpe Resturanter, hoteller og cafeer med å redusere matsvinne de har på slutten av dagen. Utsalgssteder legger ut overskuddsmat til redusert pris i appen slik at matsvinnet reduseres. Plattformen har nå blitt verdens største nettbaserte markedsplass for overskudds mat og jobber stadig med å nå flere brukere. De satser nå på Usa som marked og har lovet å lansere i løpet av 2020.

    les også – https://e24.no/naeringsliv/i/naJyXL/en-million-nordmenn-har-lastet-ned-appen-naa-skal-den-lanseres-i-usa

    Slik fungerer To Good To Go

    For å komme i gang med To Good To GO (heretter referert som Tgtg) må man først laste ned Tgtg appen, når appen er installert må en bruker opprettes. Når du skal opprette bruker kan du enkelt logge inn via Facebook eller E-post. Appen er lett og brukervennlig for alle, i appen kan man bla i en fead som kan minne mye om Instagram. Der man kan søke, like, lagrer og kjøpe mat av bedrifter . Appen fungerer ved å bruker posisjonen din for å se hvilke bedrifter som selger overskudds mat i ditt nærområdet og rangerer bedriftene etter avstanden de har til deg. Bedriften registrerer et viss antall poser som deretter blir legt ut for salg.


    Etter kjøpet er gjennomført blir posen reservert, det eneste du trenger å gjøre da er å møte opp på utsalgsstedet til avtalt tid. Posene er billige og inneholder 4-5 produkter som ellers ville havnet i søppelen.

    Hva Gjør TgTg for å redusere transaksjonskostnadene?

    Arne Krokan mener at lave transaksjonskostnader er en stor faktor for høy vekst hos de digitale plattformene, kundene vil helst ha lav tilknyttning og en kort beslutningsprosess, de ønsker bedriftene lettere tilgjengelig. Bedriftene ser at det er et økt behov for denne bedriftsmodellen, men hvordan klarer de å holde transaksjonskostnadene nede? og hva er egentlig en transaksjonskostnad?

    En transaksjonskostnader er på mange måter stegene som må gjennomføres ved en kjøpsprosess og ikke selve betalingen, det kan være faktorer som tid, sted og tilgjengelighet ved kollektiv transport. f.eks «hvor mye tid kommer jeg til å bruke for å hente overskuddsmaten?»

    Arne Krokan forklarer at transaksjonskostnader kan deles inn i flere typer, alle punktene kan påvirke hvordan vi tar våre valg (Krokan 2013)

    Søkekost – Handler om å finne frem til det beste alternativet for oss, Tgtg har delt opp bedriftene etter hva de selger. Er det bakverk, i nærheten, hentes i morgen eller hente nå. Appen gjør det lettere å holde oversikt over hvor bedriften er og når varen må hentes. Dette gjør at brukeren finner produkter de selv ønsker, noe som er med på å redusere søkekostnaddene i Tgtg.

    Informasjonskost – Mer informasjon om bedriften, lokasjon og pris. kunden er ute etter informasjon om tjenesten. Appen gjør dette lett for kundene. All informasjonen er lett tilgjengelig i ferden til Tgtg.

    Forhandlingskost – Er en kostnad som kommer når man skal forhandle f.eks pris og levering av produktet. Her er Tgtg veldig lett å forholde seg til. prisene er alt fra 10-50 kr pr pose. og leveransen må kundene stå for selv, de må møte opp på utsalgsstedet med appen for bevis på at varen er kjøpt. Når varen blir hentet sweiper de ansatte til siden og posen blir registrert som hentet.

    Vurderingskost – Hvordan skal jeg bestemme meg? som tidligere nevnt rangerer Tgtg varene etter posisjonen utsalgsstedet har i forhold til deg, de rangerer også basert på type mat som blir levert ut fra bedriften. Dette gjør det lett å velge bedriften man ønsker å kjøpe overskuddsmaten fra.

    Evalueringskost – Fikk jeg det jeg forventet av bedriften? Tgtg har et vurderings system, kunden får mulighet til å vurdere posen etter varene er plukket opp. Her blir bedriften vurdert på om de har god service, god matkvalitet og om det er god mengde med mat i posen.

    Tvangskost – Hvordan får jeg tilbake pengene mine dersom det ikke levde opp til forventningene? Tgtg er veldig opptatt av at kundene får en god kundeopplevelse. De har flere retningslinjer som skal hindre at kunder med uærlige hensikter skal få penger de ikke har krav på. Blant annet at om bedriften selger mer en forventet tilbakeføres beløpet på posen tilbake til kunden. Men om kunden selv avbryter salget innen en viss tidsramme før man må hente produktene blir ikke pengene gitt tilbake.

    Oppsummering

    ved å ha lave transaksjonskostnader gjør Tgtg det lett for kundene å handle av dem. det er lav terskel å bestille varene. kundene, bedriften og verden blir da fornøyd ved at det blir kutt i matsvinnet. Det at mat blir solt til en rimelig penge er også med på å gjøre produkter som ellers ikke er tilgjengelig for alle blir det til en rimeligere penge.

    kilder

    http://www.krokan.com/arne/

    https://toogoodtogo.no/no/about-us

    Digital plattform

  • faglige blogginnlegg

    Kunstig inteligens

    Hva er kunstig intelligens?

    Man kan si at kunstig intelligens er på mange måter kunnskap maskinene har lært seg underveis i en læringsprosess. Vi mennesker trener opp maskinene til å gjøre det vi ønsker men med kunstig intelligens klarer maskinen å lære av seg selv og bli bedre på sine arbeidsoppgaver på kort tid. Maskinene er ofte i stand til å løse en oppgave uten menneskelige instrukser og lærer ut i fra hva den selv gjør. Oppgaver som tidligere har blitt gjort av mennesker vil bli byttet ut av kunstig intelligens, maskinene gjør det raskere, bedre og mer presis enn hva mennesket ville gjort de nøyaktig samme oppgavene. Som foreleser Arne krokan forklarte oss i forelesning blir kunstig intelligens nå brukt i stede for menneskets «Naturlig dumhet» som vi har naturlig.

    Maskinlæring

    Maskinlæring er en underkategori til kunstig intelligens. Det er en stor og viktig del av den kunstig intelligensen. Men hvorfor? jo, det ligger mye i ordet «Maskinlæring» maskinen tar i bruk kunnskap og datainformasjon om prøver og feiler. Dette gjør at maskinen lærer av sine feil, i stede for at vi velger hva den skal lære å gjøre. Man kan sammenligne det med at et menneske skal lære å spille et instrument, det trengs trening for å bli god.

    Alan Turning er mannen som har fått æren av ta i bruk og utvikle teorien om maskiner kan lære av egen erfaringer, og om de klar å prate som et menneske. Teorien går ut på at en eller flere maskiner og et eller flere mennesker skal svare på nøyaktig samme spørsmål og holde en samtale gående. En tredjepart med dommere skal vurdere hvem som er menneske og hva som er en maskin. Om dommerene ikke kunne skille menneske eller maskin hadde man oppnådd kunstig intelligens.

    (Se video under for enda mer info)

    Hvordan vil kunstig intelligens endre måten vi handler på i fremtiden?

    Det at kunstig intelligens er og blir en enda større del av hverdagen vår er ganske tydelig. Men hvor mange jobber kommer kunstig intelligens til å ta over? vi vet at store aktører som Amazon og UPS jobber med å utvikle transport via droner der kunstig intelligens blir brukt. Hvor mange jobber som blir byttet ut av maskiner vet vi ikke. Men vi vet at mange av jobbene det kreves lite utdannelse til blir nå byttet ut med maskiner som jobber med kunstig intelligens og jobber helt uten oppfølging av mennesker. Et godt eksempel på dette er varetransporten og nærmere bestemt Amazons, verdens største selskap.

    Amazon har jobbet med teknologi som skal kunne levere varer direkte på døra med droner på under 30 minutter. I 2016 klarte de nettopp dette. I et prøveprosjekt i Cambridge England ble den første dronebaserte leveransen levert. 7 desember ble dagen leveranse av varer ble forandret.

    Vi ser alt i dag at kunstig intelligens og maskiner som jobber for seg selv har tatt over mange av de normale jobbene. Hvis vi ser på dagligvarebransjen ser vi at selvbetjening blir hyppigere brukt enn en vanlig kasse, fler og fler butikker jobber nå med teknologi som skal bytte ut ansatte fullstendig. I Oslo har vi nå fått den første dagligvaren som er uten ansatte på nattetid. Dette er med på å kutte kostnader for bedriften, noe alle ønsker å gjøre. tjene mest mulig penger. En ting er sikkert, vi kommer aldri til å bytte ut ansatte fullstendig. Teknologiskiftet vi står ovenfor er med på å skape andre jobber som tidligere ikke har eksistert. Bare tenk tilbake til 90 tallet. da fantes ikke de fleste jobbene vi utdanner oss til i dag, spesielt ikke Digital markedsføring.

    – Ole Kristian Aaknes