• faglige blogginnlegg

    Blockchain

    Bitcoin

    Bitcoin ble lansert i 2009 og var den første digitale valutaen verden hadde sett. Valutaen baserer seg på å overføre verdier over internett. Bitcoins er i dag den største kryptovaluttaen i verden. Valutaen baserer seg på transaksjoner av verdier uten inn blanding av stat eller en tredjepart. Valutaen er på mange måter selvstyrende og kan ikke kontrolleres.

    Valutaen bruker et omfattende system for transaksjonene som er så og si umulig gå hakke, dette systemet kalles Blockchains eller blokkjeder på norsk. Systemet brukes ikke bra til overføringer av valuta men også andre samfunnsnyttige verdier. I dette innlegget skal jeg forklare hva denne teknologien er og hvordan det kan brukes i samfunnet.

    Hva er Blokkjeder?

    Blokkjeder er et nettverk som distribuerer og fordeler informasjonen til transaksjonene i et peer2peer nettverk. Selve teorien ved blokkjeder startet i 1991 der en gruppe forskere fikk ideen om å tidssteple viktige dokumenter slik at det ikke var mulig å gå tilbake å endre informasjon som tidligere var blitt gitt. Men selve teorien ble ikke tatt i bruk før grunnleggeren av Bitcoin Satochi Nakamoto begynte å bruke den innenfor teknologien og ved hjelp av internett.

    Enkelt forklart er at systemet har en full oversikt over alle transaksjonene, disse opplysningene blir lagret i en «logg» som blir tilgjengelig for alle parter. Loggen gir fullstendig oversikt over alle transaksjoner som har blitt gjort tidligere. Ingen kan verken slette eller endre informasjon i loggen, noe som gjør at transaksjonene er ekstremt sikre.

    Selve informasjonen om transaksjonene blir lagret i «blokker» derrad ordet blokkjeder, som tidligere nevnt bruker systemet perr2perr teknologien som går ut på at informasjonen ikke blir lagret hos en enkel server, men hos hver enkelt maskin som er koblet opp mot nettverket.

    Hver enkelt blokk har sin unike identifiseringskode på lik linje med et fingeravtrykk, dette er også kjent som en Hash. Hver blokk har både sin hash og den tidligere blokken sin hash. Om den tidligere blokken sin hash ikke stemmer overens med kjeden blir alle etterfølgende blokker ugyldig noe som skaper sikkerhet siden det så og si er umulig å hacke dette systemet.

    Hvilke utfordringer møter vi med Blokkjeder?

    Det er ingen tvil om at blokkjeder har sine fordeler, men vi ser også at teknologien kommer med ulemper. Vi ser mer å mer at bokkjede teknologien blir brukt til uetiske formål som kriminalitet. Når man handler kryptovaluta ved bruk av blokkjeder kan man velge å handle anonymt. Noe som fører til at kriminelle kan handle ulovlige produkter som narkotika, våpen og drive med hvitvasking av penger uten å bli oppdaget.

    En annen negativ faktor ved Blokjeder er at valutaen til Bitcoin er svært ustabil, når man overfører verdier via Bitcoin er det en svært høy risiko ved gjennomføringen. Hvor attraktivt blir det å handle Bitcoin når verdien kan halveres på under ett døgn. Dette kommer av at verdien til Bitcoin er flytende og styres etter etterspørselen i markedet. Men er dette gunstig og kommer Bitcoin til å bli den nye ledende valutaen? – det er det kun tiden som vil vise.

    • https://snl.no/Bitcoin
    • https://coinweb.no/hva-er-blockchain/
    • https://finanssans.no/hva-er-bitcoin

  • faglige blogginnlegg

    To Good To Go – Delingsplattform for å redusere matsvinn

    Digitale plattformer en forretningsplan og metode som blir benyttet mer og mer i dagens samfunn, de digitale plattformene er nå blitt en måte for to uavhengige aktører å knytte kontakt. På de digitale plattformene møter en eller flere aktører, der en part er ute etter å kjøpe ett produkt eller tjeneste og den andre parten selger ett produkt eller en tjeneste. Det er ingen grenser på hva som kan selges, men det er kunden selv som oppsøker plattformen for å få tilgang til produktet de ønsker.

    Hva er To Good To Go?

    To good to go er en Dansk app som har til hensikt i å redusere matsvinnet i verden. Appen ble lansert i Danmark i 2016 og kom raskt til Norge etter lansering, appen har i dag reddet over 2 700 000 porsjoner fra å havne i søpla kun i Norge.

    To Good To Go har fokus på at privatpersoner kan hjelpe Resturanter, hoteller og cafeer med å redusere matsvinne de har på slutten av dagen. Utsalgssteder legger ut overskuddsmat til redusert pris i appen slik at matsvinnet reduseres. Plattformen har nå blitt verdens største nettbaserte markedsplass for overskudds mat og jobber stadig med å nå flere brukere. De satser nå på Usa som marked og har lovet å lansere i løpet av 2020.

    les også – https://e24.no/naeringsliv/i/naJyXL/en-million-nordmenn-har-lastet-ned-appen-naa-skal-den-lanseres-i-usa

    Slik fungerer To Good To Go

    For å komme i gang med To Good To GO (heretter referert som Tgtg) må man først laste ned Tgtg appen, når appen er installert må en bruker opprettes. Når du skal opprette bruker kan du enkelt logge inn via Facebook eller E-post. Appen er lett og brukervennlig for alle, i appen kan man bla i en fead som kan minne mye om Instagram. Der man kan søke, like, lagrer og kjøpe mat av bedrifter . Appen fungerer ved å bruker posisjonen din for å se hvilke bedrifter som selger overskudds mat i ditt nærområdet og rangerer bedriftene etter avstanden de har til deg. Bedriften registrerer et viss antall poser som deretter blir legt ut for salg.


    Etter kjøpet er gjennomført blir posen reservert, det eneste du trenger å gjøre da er å møte opp på utsalgsstedet til avtalt tid. Posene er billige og inneholder 4-5 produkter som ellers ville havnet i søppelen.

    Hva Gjør TgTg for å redusere transaksjonskostnadene?

    Arne Krokan mener at lave transaksjonskostnader er en stor faktor for høy vekst hos de digitale plattformene, kundene vil helst ha lav tilknyttning og en kort beslutningsprosess, de ønsker bedriftene lettere tilgjengelig. Bedriftene ser at det er et økt behov for denne bedriftsmodellen, men hvordan klarer de å holde transaksjonskostnadene nede? og hva er egentlig en transaksjonskostnad?

    En transaksjonskostnader er på mange måter stegene som må gjennomføres ved en kjøpsprosess og ikke selve betalingen, det kan være faktorer som tid, sted og tilgjengelighet ved kollektiv transport. f.eks «hvor mye tid kommer jeg til å bruke for å hente overskuddsmaten?»

    Arne Krokan forklarer at transaksjonskostnader kan deles inn i flere typer, alle punktene kan påvirke hvordan vi tar våre valg (Krokan 2013)

    Søkekost – Handler om å finne frem til det beste alternativet for oss, Tgtg har delt opp bedriftene etter hva de selger. Er det bakverk, i nærheten, hentes i morgen eller hente nå. Appen gjør det lettere å holde oversikt over hvor bedriften er og når varen må hentes. Dette gjør at brukeren finner produkter de selv ønsker, noe som er med på å redusere søkekostnaddene i Tgtg.

    Informasjonskost – Mer informasjon om bedriften, lokasjon og pris. kunden er ute etter informasjon om tjenesten. Appen gjør dette lett for kundene. All informasjonen er lett tilgjengelig i ferden til Tgtg.

    Forhandlingskost – Er en kostnad som kommer når man skal forhandle f.eks pris og levering av produktet. Her er Tgtg veldig lett å forholde seg til. prisene er alt fra 10-50 kr pr pose. og leveransen må kundene stå for selv, de må møte opp på utsalgsstedet med appen for bevis på at varen er kjøpt. Når varen blir hentet sweiper de ansatte til siden og posen blir registrert som hentet.

    Vurderingskost – Hvordan skal jeg bestemme meg? som tidligere nevnt rangerer Tgtg varene etter posisjonen utsalgsstedet har i forhold til deg, de rangerer også basert på type mat som blir levert ut fra bedriften. Dette gjør det lett å velge bedriften man ønsker å kjøpe overskuddsmaten fra.

    Evalueringskost – Fikk jeg det jeg forventet av bedriften? Tgtg har et vurderings system, kunden får mulighet til å vurdere posen etter varene er plukket opp. Her blir bedriften vurdert på om de har god service, god matkvalitet og om det er god mengde med mat i posen.

    Tvangskost – Hvordan får jeg tilbake pengene mine dersom det ikke levde opp til forventningene? Tgtg er veldig opptatt av at kundene får en god kundeopplevelse. De har flere retningslinjer som skal hindre at kunder med uærlige hensikter skal få penger de ikke har krav på. Blant annet at om bedriften selger mer en forventet tilbakeføres beløpet på posen tilbake til kunden. Men om kunden selv avbryter salget innen en viss tidsramme før man må hente produktene blir ikke pengene gitt tilbake.

    Oppsummering

    ved å ha lave transaksjonskostnader gjør Tgtg det lett for kundene å handle av dem. det er lav terskel å bestille varene. kundene, bedriften og verden blir da fornøyd ved at det blir kutt i matsvinnet. Det at mat blir solt til en rimelig penge er også med på å gjøre produkter som ellers ikke er tilgjengelig for alle blir det til en rimeligere penge.

    kilder

    http://www.krokan.com/arne/

    https://toogoodtogo.no/no/about-us

    Digital plattform

  • faglige blogginnlegg

    Kunstig inteligens

    Hva er kunstig intelligens?

    Man kan si at kunstig intelligens er på mange måter kunnskap maskinene har lært seg underveis i en læringsprosess. Vi mennesker trener opp maskinene til å gjøre det vi ønsker men med kunstig intelligens klarer maskinen å lære av seg selv og bli bedre på sine arbeidsoppgaver på kort tid. Maskinene er ofte i stand til å løse en oppgave uten menneskelige instrukser og lærer ut i fra hva den selv gjør. Oppgaver som tidligere har blitt gjort av mennesker vil bli byttet ut av kunstig intelligens, maskinene gjør det raskere, bedre og mer presis enn hva mennesket ville gjort de nøyaktig samme oppgavene. Som foreleser Arne krokan forklarte oss i forelesning blir kunstig intelligens nå brukt i stede for menneskets «Naturlig dumhet» som vi har naturlig.

    Maskinlæring

    Maskinlæring er en underkategori til kunstig intelligens. Det er en stor og viktig del av den kunstig intelligensen. Men hvorfor? jo, det ligger mye i ordet «Maskinlæring» maskinen tar i bruk kunnskap og datainformasjon om prøver og feiler. Dette gjør at maskinen lærer av sine feil, i stede for at vi velger hva den skal lære å gjøre. Man kan sammenligne det med at et menneske skal lære å spille et instrument, det trengs trening for å bli god.

    Alan Turning er mannen som har fått æren av ta i bruk og utvikle teorien om maskiner kan lære av egen erfaringer, og om de klar å prate som et menneske. Teorien går ut på at en eller flere maskiner og et eller flere mennesker skal svare på nøyaktig samme spørsmål og holde en samtale gående. En tredjepart med dommere skal vurdere hvem som er menneske og hva som er en maskin. Om dommerene ikke kunne skille menneske eller maskin hadde man oppnådd kunstig intelligens.

    (Se video under for enda mer info)

    Hvordan vil kunstig intelligens endre måten vi handler på i fremtiden?

    Det at kunstig intelligens er og blir en enda større del av hverdagen vår er ganske tydelig. Men hvor mange jobber kommer kunstig intelligens til å ta over? vi vet at store aktører som Amazon og UPS jobber med å utvikle transport via droner der kunstig intelligens blir brukt. Hvor mange jobber som blir byttet ut av maskiner vet vi ikke. Men vi vet at mange av jobbene det kreves lite utdannelse til blir nå byttet ut med maskiner som jobber med kunstig intelligens og jobber helt uten oppfølging av mennesker. Et godt eksempel på dette er varetransporten og nærmere bestemt Amazons, verdens største selskap.

    Amazon har jobbet med teknologi som skal kunne levere varer direkte på døra med droner på under 30 minutter. I 2016 klarte de nettopp dette. I et prøveprosjekt i Cambridge England ble den første dronebaserte leveransen levert. 7 desember ble dagen leveranse av varer ble forandret.

    Vi ser alt i dag at kunstig intelligens og maskiner som jobber for seg selv har tatt over mange av de normale jobbene. Hvis vi ser på dagligvarebransjen ser vi at selvbetjening blir hyppigere brukt enn en vanlig kasse, fler og fler butikker jobber nå med teknologi som skal bytte ut ansatte fullstendig. I Oslo har vi nå fått den første dagligvaren som er uten ansatte på nattetid. Dette er med på å kutte kostnader for bedriften, noe alle ønsker å gjøre. tjene mest mulig penger. En ting er sikkert, vi kommer aldri til å bytte ut ansatte fullstendig. Teknologiskiftet vi står ovenfor er med på å skape andre jobber som tidligere ikke har eksistert. Bare tenk tilbake til 90 tallet. da fantes ikke de fleste jobbene vi utdanner oss til i dag, spesielt ikke Digital markedsføring.

    – Ole Kristian Aaknes

  • Om meg

    Om meg

    Mitt navn er Ole Kristian Aaknes og jeg er 23 år gammel og kommer opprinnelig fra Tønsberg men bor i dag i Oslo. Jeg studerer fortiden Markedsføring og merkevareledelse på høyskolen Kristiania. Som en del av studiet har jeg i år valgfaget digital markedsføring, noe jeg synes er ekstremt interessant. Jeg er både spent og ivrig på å lære mer og se hvilke kunnskaper jeg vil ha om digital markedsføring etter dette semesteret.

    Cheerleading og Youtube

    Utenom studiene er jeg en aktiv og sosial person. Jeg bruker nesten alle fritiden min på å være trener og utøver i Viqueens cheerleading. Der trener jeg 28 barn som er mellom 12-16 år, i tillegg er jeg aktiv utøver på ett av Europas beste cheerleading-lag i sin kategori.

    I tillegg til å drive med idrett har jeg også en aktiv YouTube-kanal der jeg legger ut videoer der jeg eksponerer meg selv for verden. Her tar jeg følgerne mine med på konkurranser, trening, jobb og alt som skjer i hverdagen min.

    jobb

    Ved siden av studiet jobber jeg som skiftleder på espresso house og trives veldig godt med det, jeg har nå jobbet der i snart 2 og et halvt år, der 1,5 år er som skiftleder.

  • Uncategorized

    Den 4 Industrielle Revolusjon

    Etter første forelesning i digital markedsføring satt jeg igjen med en stor vilje til å lære mer, en viljen til å utforske og lære hvordan den digitale verden som vi kjenner i dag har vært med på å påvirke hvordan verden var og hvordan verden vil bli.

    det sies at vi er inne i den 4 industrielle revolusjon, en revolusjon som aldri vill stoppe. menneske utvikler seg i takt med teknologien, men vil teknologien gjøre at menneske ikke har jobb i fremtiden?

    min generasjon sies å være den heldige generasjonen, vi har både opplevd «gamledager» der måten vi holdt kontakten med venner på var ved å gå fra dør til dør for å spørre pent om å finne på noe, til å utvikle oss i takt med teknologien der vennene er kun et klikk unna. jeg husker godt dagen jeg fikk min første telefon, da var jeg 10 år. det var en Sony Ericson med liten skjerm, null kamera og kun knapper som tastatur. telefonen ble som regel kun brukt til å ringe til mamma og pappa for å si hvor jeg var og hvem jeg var med. i dag har jeg en iPhone 11 som jeg er avhengig av, jeg bruker nesten ikke sms lenger, ringer sjeldnere med telefon og surfer ekstremt mye på sosiale medier, men hvorfor? jo det ligger i ordet sosiale medier. det er der vennene mine befinner seg, det er der jeg oppdaterer meg på nyheter, hva venner og familie gjør og hvem som henger med hvem. det vi tidligere fikk ut av å gå fra dør til dør har vi nå fått inn i telefonen. men har vi blitt mindre sosiale etter at telefonen fikk en så stor plass i hverdagen? og påvirker telefonen oss negativt? jeg vil si både nei og ja, ved min erfaring vil jeg si at jeg har blitt mere sosial etter at de sosiale mediene fikk en så stor plass i hverdagen, jeg oppdater meg på hva som skjer og hva folk gjør, men jeg tror også de sosiale mediene gjør at flere føler seg ensome. den kontante bildestrømmen på Instagram der alle smiler sammen med venner og familie kan også ha en negativ påvirkning på følgerne, de kan rett og slett føle seg ensome og mindre ønsket i samfunnet.

    Den 4 industrielle revolusjon har vært en stor del av hvordan vanene og holdninger til mennesker har endret seg gjennom de siste 10årene. vi sitter i 2020 med mer kunnskap om verden enn noen gang, der alt kun er et lite google søk unna, men verdens største bedrifter sitter også med mer informasjon om brukerne sine en noen gang tidligere. informasjonen holder de helt lovlig og brukes for å skreddersy markedsføringen til hver enkelt bruker. men er dette egentlig bra? og blir informasjonen utnyttet på riktig måte? under presidentvalget i USA 2016 ble dette veldig tydelig. vi kunne i 2016 lese om at det nesten ble skrevet 1 million fake news twitter meldinger under den amerikanske valgkampen. mange velgere fikk såkalt propaganda og fakenews opp i sosiale medier som støttet Trump og et sterkt Høyre syn i landet. noen mener i ettertid at dette var med på å hindre andre kandidater å få frem sitt budskap siden algoritmene stengte andre kandidater sitt budskap ute og var med på å gjøre valget uetisk riktig. valget endte med at Donald trump vant og flere har i senere spekulert i hva som gjorde dette. var det algoritmene som betydde mest eller var det andre faktorer? jeg tror 2016 valget var et varsel på utfordringer vi står ovenfor med den teknologien vi har i dagen samfunn. vi må være kritiske til hva som blir skrevet i media og hva som er sant og ikke. en ting er sikkert og det er at verden er på et ekspresstog lagt inn i den fjerde industrielle revolusjon som aldri vill stoppe. jeg er spent på hvor veien videre vil ta oss og hvilke teknologier vi ikke klarer oss uten i 2030.